For ei tid tilbake fekk medlemmane i LHL-Sykkylven tilbud om å være med på tur til Ona, ei øy ut i havet utenfor Romsdalskysten. Turen var tidfestet til laurdag 3. September. Dette ble godt mottatt med interesse av fleire. Det vart til slutt mange nok til at turen kunne arrangeres. Det store spørsmålet var korleis blir været, for meldingene såg ikkje så lyse ut akkurat denne dagen.
Lørdag 3. Sept. kl. 0745 i lett overskyet vær møtte 18 forventningsfulle turdeltakere opp ved BOS-senteret. Der vart vi plasserte i fem biler og satte kursen mot Ona. Om bord på ferja fra Brattvåg til Harøya, orienterte Ingfrid Tangen om øygruppa Ona som består av Ona og Husøya. På det meste, etter andre verdenskrig, var det bortimot 370 innbyggere, i dag er det 17 fastboende. Ei fin avveksling for å gjere turen kortare.
Det vart litt venting på ferja på Finnøya, og der nytta Ståle anledninga til å prøve fiskelukka. Fisk fekk han, men den var forliten til å koke. Endeleg kom ferja og vi kunne gå om bord.
Vel framme og ilandstiging fra ferja gikk vi på eigen hand og utforska øya. Vi var en tur opp i tårnet på «Ona fyr» som ble bygget 1876 og er 14,7 meter høyt og ligger på øyas nest høyeste punkt «Onakalven». Vi besøkte museet Steffogarden, som vart bygd i 1793. Det har budd mange generasjonar sidan den tid. Den siste som budde der fram til 1987 var Eilert Husøy. Nokon besøkte kirkegarden, som har ein spesiell mur, laga av runde steinar.
Etter rundturen på øya gikk turen tilbake til Finnøya med skyssbåt, det var litt vind på sjøen så det vart litt sjøsprøyt over båten. Vel framme på Finnøy Havstuer fikk vi servert en fin middag, det var på forhand tatt opp bestilling på kva kvar enkelt hadde lyst på. Det ble servert stekt kveite med småpoteter og rot grønnsaker og hvitvin-saus, svinekjaker med småpoteter og rot grønnsaker og skysaus, maten smakte godt. Etter mat og litt avslapping var det klart for heimreise.
Vi må vel seie at vi var heldig med veret, det var oppholdsvær under heile turen til vi kom om bord i ferja fra Harøy til Brattvåg, da kom regnet.
Jens Olsen